Naar vi ikke er paa jobb…

Forrige helg var vi en tur paa besoek i Iringa. Der holder medstudentene vaare, Britt Elise og Ingrid, til. Det var artig aa faa se sykehuset der de jobber og hoere litt om dagene deres. Vi dro paa piknik paa favorittsteinen deres, men fikk bare spist én kjeks hver foer det begynte aa regne. Utsikten var uansett flott da! Paa kvelden fikk vi oss en tur paa dansegulvet med basketball-laget til de to jentene.

Denne helga har vi faatt storfint besoek ifra familien Torstuen. Baade far Magne og to av soestrene til Ingrid, Anne Marie og Elisabeth, har tatt seg turen til Afrika og Morogoro. De skal bli i 2 uker og er i skrivende stund paa safari i nasjonalparken Mikumi, en time unna Morogoro by. Paa soendag var vi paa tur alle sammen til en masaiilandsby, der vi fikk se paa masaiiene og de fikk se paa oss:P Vi var ogsaa innom en lokal medisinmann. Naar vi kom dit var det et par inne til behandling for aa bli fruktbare, saa vi maatte vente paa tur. Han viste oss foerst hvordan han fikk de onde kreftene ut av pasientene, og deretter fikk vi se ulike roetter og planter som kurerte forskjellige lidelser. Han forklarte oss at det eneste han ikke kunne kurere var HIV/AIDS! Selv om han hadde en kraftig og overbevisende stemme, saa skal det vel litt til aa tro paa akkurat det;)

Praksis:)

Da har det jammen meg gaatt 3 uker av praksisen. Vi jobber som sagt paa et rehabiliteringssenter drevet av noen soete nonner i skjoert og hvite bluser. Dagene vaare bestaar av en alt for sein frokost paa hotellet, en liten andakt med nonnene om morgenen, og deretter jobbing med graatende babyer, slag og muskel-skjelettpasienter i ett kjoer, helt til vi endelig faar kommet oss hjem til litt mat og drikke. Vi foeler til tider at vi jobber gratis for senteret, men vi er glade for alle erfaringer vi faar! Ofte inneholder dagene ogsaa kosting og vasking av hele senteret, mens pasientene sitter og venter paa venterommet. Av og til faar vi noen tegneoppgaver i tillegg; I dag har vi for eksempel malt svarte menn paa en vegg (bilde kommer naar det er ferdigmalt).

Paa onsdager har vi aerobic med nonnene foer jobb. De stiller opp i skjoert og helsesko, men de stiller naa i hvert fall opp! Det er stas for baade oss og dem:) Paa torsdager har vi diskusjonstimer med fysioterapeuten, der vi alle forbereder oss for et tema vi skal ta opp. Det pleier aa vaere veldig laererikt og bra!

Forrige uke gikk vi paa kurs i reflexiologi (fotsoneterapi) hver dag etter jobb. Det var 2 indere som kom til senteret og laerte bort kunstene sine til oss og nonnene. Naa som kan vi kurere eller bedre det meste ved aa trykke litt under foten, har fysioterapeuten lagd i stand et eget reflexiologi-rom med ekstra lys ved fotenden av benken og med fotspor-pynt paa veggene. Dette kan bli interressant!

Zanzibar!!

Trillekoffert paa stranda, oh j!























































Beklager vaar ufattelig daarlige oppdateringer. Vi skal proeve aa bli flinkere naa! Uka mens vi venta paa oppholdstillatelse brukte vi paa Zanzibar. Vi reiste med et par tyskere og en engelskmann, veldig hyggelige folk! Vi tok oss en tur til de nydelige strendene paa oestkysten av oeya, der vannet hadde de utroligste nyanser av turkis. Dessverre var stroemledninga over til oeya kutta, saa stroem og rennende vann var luksusvarer. Heldigvis hadde hotellet vi bodde paa en, til tider fungerende, stroemgenerator. Det betydde dusj hver 3. dag:P Til tross for mangelen paa dusjing fikk Ingrid seg en frier paa stranda, -en masaii. Masaiien laerte oss aa synge og danse paa masaii-vis (les: hoppe og mumle ”hemma, hemma”). Etter aa ha vaert paa tur til de oestlige strendene tok vi turen til zanzibar town. Der begynte Ingrid paa sitt Open Water Diver-sertifikat, mens Eivor dykka litt og saa seg rundt i byen. Vi likte oss veldig godt paa den varme og frodige oeya, og ble glade da Ingrid bare rakk aa ta halve dykkekurset ved foerste besoek. Naa har vi en god unnskyldning til aa dra tilbake!