onsdag 10. mars 2010

Hva har nå skjedd siden sist?
Jo, det kommer sykemelding fra Tanzania! Som Eivor kanskje gikk og ventet på, med sine mange myggstikk, kom den omsider, nemlig Malariaen. Eivor fikk påvist to "species"(per antall blodlegemer) av malaria i blodet sitt, og siden da har parasittene hatt de festlig, men ikke Eivor. Antibiotika måtte til, men den har ikke virket som noen vidunderkur akkurat, en dose fredag for en uke siden og en dose denne fredagen. Antimalariaen er sterke saker, og slår hardt ut på kroppen den også. Men Eivor er sterk og "is hanging out"! Hun er ikke helt 100 % i skrivende stund.
Ingrid (meg) har også vært antibiotika-preget den siste uken, men har ikke vært riktig slått ut. Et utslett oppi panna og noen svulne lymfekjertler skulle til, og hva det var som lå til grunn er uvisst, men teorier som Nairobi-flie, fungus, et eller annet afrikansk insekt, som forårsaket infeksjon, har det vært spekulert i.
Wild life her i Afrika.
I morgen skal vi være med på hjemmebesøk med fysioterapeuten fra Amanisentert. Det blir spennende! Og på fredag skal vi være en dag på CCBRT i Dar Es Salam, og det gleder vi oss til, for der virket det så bra sist vi var der på en snar-titt!
Ellers er vi med på å holder hjulene igang på St.Luis Amigo Rehabilitation Centre. Mange av de samme pasientene er der, men det kommer også stadig nye tilfeller. Det går i behandling av klumpfot, rehabiltering av slagpasienter, behandling av floppy og spastiske CP-barn.
En dag var vi på hjemmebesøk hos en av pasientene. Vi fikk beskjed om at familien var veldig fattig, men da vi kom dit syntes vi det var veldig hjemmekoslig faktisk (til Afrikansk standard å være). Da vi var på hjemtur, fikk vi se noe i veikanten som sperret opp øynene for den ene nonnen og fysioterapeut-nonnen vår. Sjåføren stopte land-cruiseren. Det var to gutter i ti-årsalderen og den ene hadde en ubehandlet klumpfot. Vi fikk dem inn i bilen (ikke spørr hvordan, så ram i Swahili er vi ikke enda). Vi dro hjem til de for å avtale time på rehabiliterings-senteret med de foresatte. Der snakkrt vi hjemmebesøk hos fattige. Et skur ved veien med en bestemor, et par unge mødre og en skokk med barn (ingen fedre, for de hadde rømt..).
Ellers så har vi sett ferdig alle House-episodene Eivor hadd lastet ned, så vi er på runde nr to nå. Eivor håper på at en viss pakke som hun skulle få sendt av en viss person vil vise sin ankomst snart, og det håper Ingrid på også. Noe har fått oss til å tro at det er flere House-episoder som kommer i posten, og det hadde virkelig varmet :)
Til helgen skal vi ut og farte igjen. Da skal vi være med vaernepleier-studentene Miriam og Renate til en eller annen strand i Dar Es Salam, der de lager Afrika-figurer. Da var det bare å begynne å hamstre inn Afrika-stuff :)

tirsdag 16. februar 2010

Naar vi ikke er paa jobb…

Forrige helg var vi en tur paa besoek i Iringa. Der holder medstudentene vaare, Britt Elise og Ingrid, til. Det var artig aa faa se sykehuset der de jobber og hoere litt om dagene deres. Vi dro paa piknik paa favorittsteinen deres, men fikk bare spist én kjeks hver foer det begynte aa regne. Utsikten var uansett flott da! Paa kvelden fikk vi oss en tur paa dansegulvet med basketball-laget til de to jentene.

Denne helga har vi faatt storfint besoek ifra familien Torstuen. Baade far Magne og to av soestrene til Ingrid, Anne Marie og Elisabeth, har tatt seg turen til Afrika og Morogoro. De skal bli i 2 uker og er i skrivende stund paa safari i nasjonalparken Mikumi, en time unna Morogoro by. Paa soendag var vi paa tur alle sammen til en masaiilandsby, der vi fikk se paa masaiiene og de fikk se paa oss:P Vi var ogsaa innom en lokal medisinmann. Naar vi kom dit var det et par inne til behandling for aa bli fruktbare, saa vi maatte vente paa tur. Han viste oss foerst hvordan han fikk de onde kreftene ut av pasientene, og deretter fikk vi se ulike roetter og planter som kurerte forskjellige lidelser. Han forklarte oss at det eneste han ikke kunne kurere var HIV/AIDS! Selv om han hadde en kraftig og overbevisende stemme, saa skal det vel litt til aa tro paa akkurat det;)

Praksis:)

Da har det jammen meg gaatt 3 uker av praksisen. Vi jobber som sagt paa et rehabiliteringssenter drevet av noen soete nonner i skjoert og hvite bluser. Dagene vaare bestaar av en alt for sein frokost paa hotellet, en liten andakt med nonnene om morgenen, og deretter jobbing med graatende babyer, slag og muskel-skjelettpasienter i ett kjoer, helt til vi endelig faar kommet oss hjem til litt mat og drikke. Vi foeler til tider at vi jobber gratis for senteret, men vi er glade for alle erfaringer vi faar! Ofte inneholder dagene ogsaa kosting og vasking av hele senteret, mens pasientene sitter og venter paa venterommet. Av og til faar vi noen tegneoppgaver i tillegg; I dag har vi for eksempel malt svarte menn paa en vegg (bilde kommer naar det er ferdigmalt).

Paa onsdager har vi aerobic med nonnene foer jobb. De stiller opp i skjoert og helsesko, men de stiller naa i hvert fall opp! Det er stas for baade oss og dem:) Paa torsdager har vi diskusjonstimer med fysioterapeuten, der vi alle forbereder oss for et tema vi skal ta opp. Det pleier aa vaere veldig laererikt og bra!

Forrige uke gikk vi paa kurs i reflexiologi (fotsoneterapi) hver dag etter jobb. Det var 2 indere som kom til senteret og laerte bort kunstene sine til oss og nonnene. Naa som kan vi kurere eller bedre det meste ved aa trykke litt under foten, har fysioterapeuten lagd i stand et eget reflexiologi-rom med ekstra lys ved fotenden av benken og med fotspor-pynt paa veggene. Dette kan bli interressant!

Zanzibar!!






Trillekoffert paa stranda, oh j!























































Beklager vaar ufattelig daarlige oppdateringer. Vi skal proeve aa bli flinkere naa! Uka mens vi venta paa oppholdstillatelse brukte vi paa Zanzibar. Vi reiste med et par tyskere og en engelskmann, veldig hyggelige folk! Vi tok oss en tur til de nydelige strendene paa oestkysten av oeya, der vannet hadde de utroligste nyanser av turkis. Dessverre var stroemledninga over til oeya kutta, saa stroem og rennende vann var luksusvarer. Heldigvis hadde hotellet vi bodde paa en, til tider fungerende, stroemgenerator. Det betydde dusj hver 3. dag:P Til tross for mangelen paa dusjing fikk Ingrid seg en frier paa stranda, -en masaii. Masaiien laerte oss aa synge og danse paa masaii-vis (les: hoppe og mumle ”hemma, hemma”). Etter aa ha vaert paa tur til de oestlige strendene tok vi turen til zanzibar town. Der begynte Ingrid paa sitt Open Water Diver-sertifikat, mens Eivor dykka litt og saa seg rundt i byen. Vi likte oss veldig godt paa den varme og frodige oeya, og ble glade da Ingrid bare rakk aa ta halve dykkekurset ved foerste besoek. Naa har vi en god unnskyldning til aa dra tilbake!

fredag 15. januar 2010

Livet i Morogoro!

Her hilser Eivor paa en skilpadde ved logden vaar. Hun er en animal-friend:)



Her staar Ingrid ved Rehabiliterings-senteret vi kommer til aa tilbringe mye tid i. Fysioterapeuten vaar er veldig grei og resten av nonnene som bor der er ogsaa veldig greie. Annet var vel ikke aa vente..














I Morogoro er det liv! Folk kaller oss for Mzungu, som betyr hviting, og de ser vel paa oss som litt av noen rikinger, saa her er det bare aa holde godt om veska :)
Paa markedet er det bare aa prute, og det er litt av en opplevelse aa vandre gjennom.
I nabolaget vaart er det heldigvis mye roligere enn i byen og alle menneskene der er saa hyggelige og alle oensker oss velkomne :)



En dag dro vi til den lokale hair dressing -sjappa for aa faa en freshere look her i varmen. Vi burde tenkt oss om, for 2,50 kr for en klipp paa snaue to minutt er vel heftig selv for en spenningsoeker.. Den paafoelgende kvelden ble brukt til aa rette opp i skaden som allerede var skjedd..:P


































Det er nok av geiter i nabolaget vaart, og en dag bestemte vi oss for like godt aa spise geit. Det smakte veldig godt :)

Ellers, naa venter vi fortsatt paa oppholdstillatelse,og ikke foer det kan vi begynne aa praktisere fysioterapi.. I dag var vi aa observerte legevisitten paa Rehabiliterings-senteret. Han var fra CCBRT og han var dyktig.

Siden vi allerede faar noen dager "fri", saa har vi bestemt os for aa reise til Zanzibarog gjoere mye goey!
Hilsen Eivor og Ingrid!

torsdag 14. januar 2010

Da er vi i Morogoro


Da er vi allerede funnet oss til rette i Morogoro. Mye er skjedd siden sist. Naa synes Ingrid at Afrika ikke lukter og smaker som geit lengre, men er vel heller mer fascinert og Eivor snyser ikke like mye lengre, til tross for at vi naa har et kjaerkomment airconditon paa rommet :)

Vi ankom Morogoro loardag. Foerste inntrykk meldte seg da vi naermet oss bussen i form av hoeye fjell som forsaavidt minte litt om Norge. Da vi skulle gaa av bussen, meldte rabalderet seg.. Det sto litt av en velkomstgjeng og skulle ta i mot oss.. Alle ville baere bagasjen og det ble ikke tid for aa sette seg ned i ro og reflektere akkurat.. Vips saa tok vi en taxi og vips saa var vi paa hotellet. Vi bor midt i blinken, et lite stykke unna den braakete byen og 5 min unna Rehabiliteringssenteret der vi skal jobbe :)

torsdag 7. januar 2010

Foerste stopp!

Jambo til alle sammen:) Naa er vi i Dar Es Salaam, Afrika! Vel framme etter en laaaaang flytur ,ble vi moett paa flyplassen av studenter ved Institute of Social Work. Disse studentene har gjort en kjempe jobb fra dag 1 med å vise oss rundt og hjelpe oss med praktiske ting som for eksempel oppholdstillatelse. Paa skolen til de utrolig snille studentene har vi i loepet av uka faatt med oss litt info om helse- og sosialrelatert arbeid i Tanzania, samt en diskusjon om den oekonomiske situasjonen.

Ingrids oppfattelse av Tanzania til naa er at det meste smaker og lukter geit. Eivor nyser og snyter seg stadig (til tross for at vi ikke har aircondition på rommet) og har ikke merket noe til luktene. Ellers er det utrolig varmt!!! Det er litt av en overgang aa komme fra 20 minus til 30 pluss! Vi er veldig glade i vifta vaar paa rommet:)

Folka her er forresten veldig snille og hjelpsomme! Du gaar ikke mer enn et par meter foer noen har spurt deg hvordan du har det i dag. Jambo! Habari? Til tider kan det bli litt mye av det gode…

I gaar var vi paa Center for Community Based Rehabilitation (CCBRT). Det er et sykehus som legger vekt paa et tilbud ogsaa til dem som bor paa landsbygda. Vi besoekte fysioavdelinga, ortopedisk avd. og avdelingen der de lager skinner og proteser, og fikk et godt inntrykk av tilbudet deres.
I dag tenkte vi oss paa stranda, men siden det regner har vi ikke noe hastverk. I morra,loerdag, setter vi kursen mot Morogoro, der vi skal tilbringe de neste 3 mnd.

Kwaheri!
Ingrid og Eivor<3







Her er vi inne paa en dalla dalla -en liten buss der man staar som sild i toenne. Flest mulig inn paa en gang!